HURRA FOR UFORUTSIGBARHETEN

2012 er året og sannelig er det snart slutt.
Ingen år er like heldigvis, men det gjelder å gripe dem mens de holder på. Så ofte som mulig. 2012 har vært uforutsigbart for meg. Jeg tenker at jo eldre du blir, jo bedre har du av å møte en del ufor-utsigbarhet. Fordi det er så lett å falle ned i sedvanlige rutiner og allerede tenkte tanker.
Anna Karenina på Riksteatret var en spennende reise og en utrolig flott arbeidsperiode med Riks-teatret, teamet og skuespillerne. Ikke minst i møtet med publikum rundt i landet. Du blir virkelig ydmyk av alle de kulturinteresserte menneskene der ute som er så sultne på opplevelser og tankegods. Innbefattet alle kulturkjerringene og gudskjelov for dem.
Og neste år skal vi til Vladivostok og gjøre Anna Karenina på nytt med russiske skuespillere på Gorkyteatret. Mer eksotisk kan det vel ikke bli.
I mars kom boken min, Jeg har arvet en mørk skog. Det var skummelt og fantastisk. Fine møter med publikum rundt i landet, opplesning og samtaler. "Grillet" av Finn Skårderud på Litteraturhuset i Oslo og på Den Nationale Scene i Bergen og av Gina Winje i Skien. Anmeldelsene har vært generøse og kloke. Salget er bra. Hva mer kan du forvente? Men det er utfordrende med å være i gang med bok nr. 2. nå
Det å dra i exil har jeg aldri gjort før. Eller overvintre i et fremmed land kand det jo også kalles. En liten landsby med utsikt over Middelhavet mellom Nice og Cannes mens vinteren legger seg hjemme.
De har god tid her nede. Du får værsågod vente til den foran deg på supermarkedet har gjort seg helt ferdig og skal gå. Når noen feilparkerer venter alle til vedkommende dukker opp, dog til en livlig diskusjon. Bussen går ikke før alle er på og har hilst på hverandre. I begynnelsen merket jeg det norske uhøflige stresset komme. Til jeg innså at dette har jeg bare godt av.
Det er ikke helt som i Paris her. Familien er det store viktige symbolet og flere steder har det vært demonstrasjoner mot ekteskap mellom samme kjønn og adopsjon. Ikke rart Le-Penn familien har mange tilhengere i sør. Men jeg fikk faktisk drosjesjåføren på glid forleden. Kan hende det kom av at hun hadde ekstrajobb med å skrive kort til julenissen fra barna og deretter svare dem fra ham. Sånt kan jo mykne opp.
Jeg nevnte den hotteste sakene i Norge for tiden, en voksen mannlig politiker og en ung kvinne. Skuldertrekk igjen, det er da ikke så rart. Omvendt derimot. Jeg kommer på Sossen Kroghs historie fra år tilbake: " Du vet det at på torsdagene i Paris setter husmødrene poetetene på litt senere for da har mennene vært hos elskerinnen sin."
Verden er mangfoldig heldigvis.
Det har regnet og blåst i tre dager. Ekstremvær sa folk. Vanlig norsk regnvær tenkte jeg. Hva med klimaet? De trekker på skuldrene, her sorterer de ikke søppla en gang. Vi får håpe klimaet kan få noen gode nyheter i 2013. Fysioterapeuten min spurte forresten om vi hadde isbjørn i Norge, dog ikke i gatene.
Å reise et nytt sted gir uforutsigbarhet. Å bo et nytt sted over tid det samme. Du har ikke kontrollen lenger. Du må finne ut på nytt, ta nye avgjørelser og ta feil. Erfare kort sagt. Det er ganske sunt og ganske lærerikt. Franske verb er dessuten ingen spøk. Men jeg fikk bestilt lokalavisen på døren.
Ha et fortsatt godt år og gled deg til 2013. Au revoir.